Det tomme toget - Øivind Hånes. Gyldendal (2022)

Om du er glad i å reise med tog, kan dette være den perfekte sommerboka i år. Denne togreisen foregår på 1960-tallet,  og oppleves av en liten gutt på seks år. 

Gutten tar nattoget med faren sin fra Drammen til Røros, og toget har tilsynelatende ingen andre passasjerer, og dermed  blir det en drøm av en togreise. Faren sover bort mye av turen, han har gjort den mange ganger før. Men gutten er lys våken, tar det hele inn; han opplever magien i lyden fra skinnegangene, suger inn sommernattens lys og stemningen ved hver historiske stasjon og landskapet som endrer seg hvert minutt.

Man skjønner at fortellingen ligger tett opp til levd liv, dermed blir den også en erindringsfortelling; teksten sporer ofte av og vi får minneverdige innblikk i barndom og oppvekst på 60-tallet, glimt fra slektens liv på familiestedet Skogheim på Røros og følger stedets skjebne helt til det er fraflyttet og forfallent på 2000-tallet.

Om du ikke liker å farte, tar denne romanen deg med på en behagelig reise i tid og rom, og mens fortellingen sporer av og sporer på igjen får vi oppleve fantastiske ting om våren,  sommeren og vinteren - og helt uventede ting om høsten.

ANBEFALES AV MARI ANNE

Veggen - Marlen Haushofer. Gyldendal (2022)

Det er aldri for sent å oppdage og begeistres av en klassiker. "Veggen" av den østerrikske forfatteren Marlen Haushofer kom ut i 1962, men ble oversatt på  ny av Unn Bendeke i 2022 - og det er fint, ellers hadde jeg kanskje aldri kommet til å lese den.

En kvinne befinner seg plutselig alene på en jakthytte i alpene. Kvelden før har hennes kusine og hennes mann dratt ned til bygda for å drikke øl. Fortelleren har blitt igjen med hunden Luchs. Morgenen etter har ingen kommet tilbake og alt er stille. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at hun er omringet av en usynlig vegg. Gjennom veggen kan hun se hvordan katastrofen har rammet, og langsomt går det opp for henne at hun er alene.  Men ikke helt - hun har hunden Luchs ved sin side.

Klassikeren "Veggen" er bekmørk, men trøstende, sier Hilde Slåtto i Vårt Land og videre at Marlen Haushofer "har skapt et dystopisk mesterverk som speiler tiden den leses i".  Det er sant: Romanen er ganske mørk, men samtidig er den oppløftende og kanskje til og med livsendrende; en fortelling å bære med seg i dagene vi lever nå.  På Leselystkonferansen på Nasjonalbiblioteket for bibliotekansatte i april ble den varmt anbefalt av forfatter Brit Bildøen, nå også av meg.

ANBEFALES AV MARI ANNE