Septologien: en roman - Jon Fosse. Samlaget (2022)

 

Det nærmer seg jul, og det gjør det også i Jon Fosses Septologien som kom ut i 2019 (Det andre namnet), 2020 (Eg er ein annan)og 2021 (Eit nytt namn), men som nå er samlet i én bok, utgitt av Samlaget. For oss som gjerne vil eie dette verket selv eller gi det bort i julegave, er det en god nyhet.

Det er skrevet mye om dette storverket i mediene, men det er en fortelling det ikke er så lett å si noe kort om. Det blir litt som å forsøke å sette ord på et maleri som gjør dypt inntrykk og utsier så mye; man leter etter ordene, og man kjenner kanskje i det hele en motstand mot å sette ord på opplevelsen. Samtidig har man lyst til å dele.

Vi lar derfor NRK's gode anmelder Knut Hoem gjøre jobben her, han skriver: "Septologien er en kunstnerroman, og med forteljinga om Asle i veka før jul har Jon Fosse skapt sitt mysteriespel med mykje humor og med ein bibelsk bodskap om nestekjærleik, tett på vår eiga tid".

"Septologien" er en spennende og tankevekkende "julefortelling" å la seg oppsluke av i mørketiden!

 Les NRKs anmeldelse av siste bind i trilogien: "Eit nytt namn".

Finn romanene i bibliotekkatalogen

ANBEFALES AV MARI ANNE

Tid for glede - Arne Lygre. Aschehoug (2022)

Ble du nysgjerrig på Arne Lygres skuespill "Tid for glede" etter alle de fantastiske anmeldelsene etter premieren på Det norske teateret i januar? Det ble jeg, og jeg ble ikke skuffet -  selv om jeg ikke fikk se skuespillets karakterer i barokke kostymer, men måtte lage mine egne bilder av menneskene og de rommene dramaet utspilles i. Det var uansett et veldig fint sted å være den lille tiden det tok å lese stykket. 

Et jeg vil forsvinne ut av livet sitt og de menneskene han er knyttet til. De andre jeg'ene med bånd til jeget sitter tilbake med store spørsmål og lengter etter svar. Hva får noen til å forlate alt? Dette mysteriet bringer opp eksistensielle spørsmål i de forlatte, det handler  "om oppbrudd og ensomhet, om å høre til og høre sammen, om tilgivelse og hvem vi er for andre", som forlaget skriver i sin omtale.

Dette er "en mesterlig forestilling om mennesker som tross alt vil hverandre godt. "Tid for glede" er et slags avansert selvhjelpskurs i å nettopp ikke måtte gjøre seg selv lykkelig", skriver Kristine Hovda i Vårt land.  Da er det bare å håpe at det blir satt opp nye forestillinger til høsten slik at jeg og flere får sett stykket som levende teater. 

Finn boka i bibliotekkatalogen

Jeg heter Lucy Barton - Elizabeth Strout. Forlaget Press (2017)

Hun som heter Lucy Barton og er romanens litt  mystiske forteller, møter vi et stykke inn i hennes ni uker lange sykehusopphold. Én dag hun våkner, sitter moren ved sykesengen, en mor hun ikke har sett siden hun gikk på college. Lucy blir overrasket og glad for besøket og forsøker å få moren i tale uten å lykkes noe særlig; men mellom linjene i morens sladder om folk i småbyen, finnes det mye.

Fortellingen vever fram livet og menneskene i en upriviligert familie i en liten småby; Amgash, Illinois. Hun får tidlig kjenne utenforskap på kroppen, hun kommer fra "ingenting". Lucy sitter igjen etter skolen for å holde seg varm, der leser hun bøker som får henne til å kjenne seg litt mindre ensom. Gradvis fremkalles et bilde av en brutal oppvekst med fravær og omsorgsvikt.

Lucy klarer seg imidlertid og reiser til New York, gifter seg, får barn og blir forfatter. - Og hun blir lykkelig når hun opplever godhet fra fremmede mennesker. 

Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Romanene som følger heter "Hva som helst er mulig" (2018) og "Åh, William", nylig utgitt på norsk. Lettleste og dyptpløyende sier anmeldelsene - perfekt påskelitteratur. 

Finn boka i bibliotekkatalogen  

 

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår - Haruki Murakami. Pax forlag (2014)

Denne våren arrangerer biblioteket flere litteraturkvelder med oversettelsens kunst som tema. For " forfatterne skaper nasjonallitteratur med sitt språk, men verdenslitteraturen er det oversetterne som skaper" ( Jose Saramago). Første onsdag i mars får vi besøk av Ika Kaminka som vil sette oss inn i japansk kultur og hvordan det er å oversette Murakami til norsk.

Derfor passet det å lese en bok av Murakami;  valget falt på "Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår" fra 2014, plukket ut fordi den sies å ligne på "Norwegian wood". Romanen har godt driv, og som Turid Larsen i Dagsavisen nøt jeg både fortellingen og språket i den fine oversettelsen.

Tsukuru Tazaki er den eneste i en sammensveiset gjeng på fem fra videregående som har reist til Tokyo for å studere. Han reiser ofte hjem til hjembyen Nagoya og vennene i helgene, men blir en helg møtt med utestengelse og taushet -  uten verken å forstå grunnen eller makte å få noen av de andre fire i tale. Dette får dyptgripende konsekvenser for Tsukuri og hans liv i Tokyo, men en dag møter han en jente som konfonterer han med det han bærer på. 

Innleser Duc Mai-The puster mye liv i elskelige Tsukuru - om man foretrekker å høre romanen på lydbok!   

Lån boka på biblioteket

Hvite netter og andre fortellinger - Fjodor Dostojevskij. Solum forlag (2002)

Dostojevskij er mest berømt for sine store monumentale verk som "Brødrene Karamazov", "Idioten" og "Forbrytelse og straff",  og det kan vel ikke finnes mer dyptpløyende verk i litteraturhistorien enn disse. Men han har i tillegg skrevet mange fine kortromaner og lange noveller som også borer dypt i menneskesinnet og som passer fint å lese når man lengter etter å lese litteratur av det varige slaget, men ikke har tid eller konsentrasjon til å sette i gang med et stort romanprosjekt. Nå når sommeren er på sitt lyseste, har jeg lyst til å gjenoppleve stemningen i "Hvite netter" som sies å være Dostojevskijs mest lyriske verk. 

En ung drømmer av en mann vandrer alene rundt i St. Petersburg en forsommernatt og er trist fordi alle han kjenner  og vanligvis hilser på og snakker med, har forlatt byen og reist ut til sine sommersteder. "Denne verdens skjønnhet betyr ingenting om man står alene i den" sier Karl Ove Knausgård i "Om våren". I den vakre sommernatten kjenner vår helt på denne følelsen; han lengter etter felleskap og kanskje aller mest etter sin kvinnelige sjelevenn. Og mirakelet skjer; han treffer sin drømmekvinne og kommer i kontakt med det virkelige livet. Men det viser seg å være komplisert, det er tross alt Dostojevskij vi leser. 

"Hvite netter" er en kort, men intens og vakker leseopplevelse som setter  spor.

Finn boka i bibliotekkatalogen

Les boka på nett

 

Livlegens besøk - Per-Olov Enquist. Gyldendal (2001)

 

I denne lesetips-bloggen tar vi gjerne fram glemte perler, og det siste året  har vært en god tid for å endelig få tid til å lese noen store klassikere. Per-Olav Enquists roman "Livlegens besøk" har 20-års jubileum på norsk og er absolutt ikke glemt, men det er en av de romanene jeg aldri fikk lest da den kom ut til overstrømmende kritikker. NRK kultur ved Anne Cathrine Straume sier det for 20 år siden slik: " Livlegens besøk" er en fantastisk roman. Levende og lærd, urovekkende og vakker. Adjektivene står i kø når Per Olov Enquists nye roman skal beskrives". 

Og denne romanen har virkelig alt et lesehjerte kan begjære: En veldig godt fortalt historie som tematiserer opplysningsfilosofi og maktspill, skjebnesvanger kjærlighet og store svik i en spennende periode i Danmark-Norges historie. 

Vi befinner oss for det meste på Christiansborg slott i en fireårsperiode i 1760- årene der hovedpersonene er Christian den 7, hans unge engelske dronning Caroline Mathilde og kongens ulike rådgivere. Vi møter en veldig ung, sårbar konge som etter en vond oppvekst, sliter i sin rolle. Den unge, tyske legen og idealisten Johann Friedrich Struensee blir ansatt som kongens livlege for å forsøke å hjelpe den unge, forvirrede kongen. Slik begynner historien om de fire forunderlige og dramatiske årene i dansk-norsk historie, empatisk,  relevant og imponerende gjenskapt av den svenske forfatteren Per Olov Enquist. Foretrekker man å lytte til litteratur, er romanen så uendelig flott lest inn av Ola G. Furuseth.

Finn boka i bibliotekkatalogen

Tvillingenes dagbok - Agota Kristof. Cappelen Damm (2019)

«Tvillingenes dagbok» er en uforglemmelig og rystende historie om to tvilling-gutters strategi for å overleve i et miljø preget av forfall, nød og krig.  Romanen ble skrevet av den ungarske forfatteren Agota Kristof i 1986, men har truffet mange nye lesere og har blitt mye omtalt  i media etter at den utkom på nytt i 2019. 

Tvillingbrødrene Lucas og Claus blir plassert hos sin bestemor på landet; en råere og mer ond og slu mormor kan vanskelig finnes i moderne vestlig litteratur. Men de smarte guttene finner finurlige, men sjokkerende måter å leve med henne på og med resten av det brutale landsbysamfunnet de er omplantet i. 

Vi sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål når «Tvillingenes dagbok» er ferdiglest. Noen svar håper vi at de to neste bøkene om disse merkelige guttene vil gi; «Beviset» og «Den tredje løgnen».  Dette er uansett en veldig spennende, urovekkende, berørende og tankevekkende roman; en intens leseopplevelse, ikke uten humor heller, der man glemmer alt rundt. Sender man denne lille, store boken videre til nestemann hjemme eller på hytta i påsken, kan vi nesten garantere livlig samtale og diskusjon. 

Finn boka i bibliotekkatalogen