Gilead - Marilynne Robinson. Cappelen Damm (2022)

Mange av oss gleder oss til at den prisbelønte amerikanske forfatteren Marilynne Robinson kommer til Oslo for å holde historiens andre Fosseforedrag 24. april. Da kan det være fint å lese seg litt opp før denne begivenheten - og for oss som liker å lese bøker i påsken passer det bra, da kan det bli tid for litt dyplesing.

Gilead er første bok i Gilead-serien og foregår i den lille fiktive landsbyen Gilead i Iowa. De to gamle vennene John Ames og Robert Boughton, pastorer i hver sin frikirke, og deres familier binder fortellingene sammen.  De har levd ved siden av hverandre som venner og naboer siden de var smågutter og kjenner hverandres historier. De har delt både det lyse og det smertefulle i livet og er varmt knyttet til hverandre.

I denne første romanen er det pastor John Ames som får fortelle sin historie, den om tap, ensomhet og velsignelse; det er en fortelling om "helligholdte, vanskelige og vonde familiebånd, men også om livet som et makeløst og forundelig mirakel", sies det i bokomtalen. Så følger romanene "Hjem", "Lila" og "Jack" til sist. Det forunderlige og fine er at det ikke spiller noen rolle hvilken av romanene man leser først.

"Dette er en prosa så utmeislet og gjennomtenkt at det oppleves som en nåde å lese den", skriver Washington Post. Så er det bare å håpe på litt regn i påsken så man med god samvittighet kan sette seg ned i sofakroken og glede seg over ettertenksom fortellekunst fra Marilynne Robinsons hånd. 

ANBEFALES AV MARI ANNE

Finn serien i bibliotekkatalogen!

 

Annie John - Jamaica Kincaid. Cappelen Damm (2024)

 

"Annie John", først utgitt på norsk i 1989, er en fortelling om oppvekst på Antigua i Karibia, et eksotisk sted som få av oss har hatt muligheten til å besøke. Denne historien gir oss et fint og levende innblikk i livet til ei lita jente født på ei øy i det Karibiske hav. 

Samtidig opplever man at denne fortellingen om barndom på andre siden av kloden  treffer og berører oss: Susan Kenney i "The New York Times Book Review" sier det så fint: "Hennes fortelling er så rørende, gjenkjennelig og uunngåelig at den kunne ha skjedd oss alle, overalt, når som helst, hvor som helst. Og det er nettopp bokens styrke, dens visdom og dens sannhet".

Annie John er enebarn, midtpunkt i sin tilværelse, lykkelig og bekymringsløs, uadskillelig fra sin mor og forgudet. Men som i alles liv, den universelle erfaringen; puberteten forandrer alt, morens blikk endrer seg, Annie kjenner misbilligelse og utrygghet. Det blir opprør og konflikt. Og denne fortellingen  beskriver det så utrolig godt.

Jamaica Kincaid ble nevnt som nobelpriskandidat, jeg skjønner hvorfor - og gleder meg til å lese flere av hennes bøker som også er oversatt til norsk,  som "Lucy" (2022), "Mors egen historie" (2023) og den helt ferske "Broren min"(2025).

ANBEFALES AV MARI ANNE

Finn boka i bibliotekkatalogen

Les NRK's anmeldelse av romanen: "Uforglemmelig god".

Spuria - Johan B. Mjønes. Aschehoug (2025)

 

Noe av det fantastiske med å lese romaner er at man får sette egne føtter i andres sko for noen timer - og også reise til andre steder og tider. I "Spuria" får vi føle og oppleve hvordan det kunne kjennes å være 16 år på 1950-tallet, være ung og forelsket, bli gravid, bli sendt bort for føde et "uekte barn" - bli en Spuria-mor - og så måtte gi det bort til adopsjon uten en gang å få se den nyfødte.

Vi møter hovedpersonen Kristin først mot slutten av et langt liv. Ektemannen gjennom seksti år har nettopp gått bort etter et langt sykeleie, nå kan hun endelig forsøke å spore opp det tapte barnet sitt - og hun har ingen tid å miste. Hun forteller om sitt livs traume til barnebarnet Birger som hun tror vil kunne hjelpe henne. Nå vil hun kaste av seg skammen hun har måttet bære alene et helt liv, det eneste hun vil er å finne sitt førstefødte barn igjen.

Romanen gir oss en "følsom og øyeåpnende fortelling om skam og sorg og fortidens galskap" (Anne Merethe G. Prinos) og lar oss kjenne hvilke omkostninger dette sosiale sviket har fått for den som har måttet oppleve det og alle rundt. "Spuria" er en sår og vakker fortelling som setter spor, like berørende og fin som Johan B. Mjønes roman "Heim" fra 2018.

ANBEFALES AV MARI ANNE

Finn boka i bibliotekkatalogen

Heime aleine. Lina Breidablik. (Gyldendal 2023)

Det nærmer seg et nytt år og det er på tide å se mot våren igjen! NRK's bokanmelder Knut Hoem kaller denne debutantromanen den perfekte vårromanen der "hverdagens alminnelighet hylles befriende og morsomt":

 " Allerede fra første avsnitt byr Lina Breidablik på setninger med uvanlig poetisk snert. Under overskriften Asketreet skisser hun raskt opp reisen hun skal ta oss med på: "(...) iblant går eg ut i gatene i byen der eg bur, går på kryss og tvers og møter folk eg kjenner eller ikkje kjenner, alt er liksom linjer, men kjennest som en stabel, nei som ein haug, ein haug av tid og ting og kor i alle dagar skal eg gjere av det?"

Forfatteren skildrer en livsfølelse mange kan kjenne seg igjen i - om man er ung eller mindre ung, dagene og året kommer og går, og man tenker kanskje - spesielt nå på slutten av året - hva  gjorde man med dagene og året som man fikk? Og hvordan gikk det til at man bare ble sugd opp i det myldrende livet uten å kanskje ha noen særlige mål og noen spesiell retning? 

"Heime aleine" er en ettertenksom og underfundig roman som passer fint å lese nå når et nytt årshjul ligger foran. Den gir fine skråblikk på den mosaikken livene våre er; alt hva dagene kan romme av smått og stort. Dette er en veldig kul og morsom roman som gir et deilig pusterom om man gir seg den tiden det tar.

ANBEFALES AV MARI ANNE

Les Knut Hoems anmeldelse 

Finn boka i bibliotekkatalogen

 

Nervøse tilstander - Tsitsi Dangarembga. Forlaget Press (2023)

«Jeg var ikke lei meg da broren min døde». Slik åpner denne fantastiske romanen fra Zimbabwe første gang utgitt i 1988. Hovedpersonen Tambudzai er tretten år og nekter å sørge når broren dør. For når han ikke finnes mer, arver hun som eldst i flokken mulighetene for videre skolegang, om enn ikke uten kamp, hun er jo jente tross alt. 

Etter mye strev og konflikt får Tambudzai plass på misjonsskolen der onkelen hennes er rektor. Han har gjort karriere; han har studert i England,  har råd til god mat og har et fint møblert hus på misjonsstasjonen. Dette er alt Tambudzai ønsker seg; utdannelse er veien til frihet og et lettere liv. 

Tsitsi Dangarembga skildrer i denne romanen et røft oppvekstmiljø på den rhodesiske landsbygda der de svarte kvinnene er aller nederst på rangstigen. Likevel er dette en morsom og lett roman å lese; her får vi være i sandalene til en trettenåring som møter sin virkelighet med mot og håp, og gjennom vennskapet med sin oppvakte og rebelske kusine våkner en ny bevissthet i henne.

Når denne romanen slutter har Tambudzai fått skoleplass hos nonnene i "Sacred heart".  Det blir virkelig fint å få vite hvordan det går videre med Tambudzai. Heldigvis er dette en trilogi. "Alt jeg ikke er" er allerede oversatt til norsk og "This mournable body"  kommer på norsk i 2025. 

"Nervøse tilstander" står på BB's liste over 100 romaner som har endret verden, og forfatteren er prisbelønt og en profilert menneskerettighetsaktivist i Zimbabwe. Den er også nominert til Bibliotekets litteraturpris 2024. Om denne romanen vinner vår pris, får vi vite 15. oktober. 

ANBEFALES AV MARI ANNE

Finn boka på i bibliotekkatalogen

Det tomme toget - Øivind Hånes. Gyldendal (2022)

Om du er glad i å reise med tog, kan dette være den perfekte sommerboka i år. Denne togreisen foregår på 1960-tallet,  og oppleves av en liten gutt på seks år. 

Gutten tar nattoget med faren sin fra Drammen til Røros, og toget har tilsynelatende ingen andre passasjerer, og dermed  blir det en drøm av en togreise. Faren sover bort mye av turen, han har gjort den mange ganger før. Men gutten er lys våken, tar det hele inn; han opplever magien i lyden fra skinnegangene, suger inn sommernattens lys og stemningen ved hver historiske stasjon og landskapet som endrer seg hvert minutt.

Man skjønner at fortellingen ligger tett opp til levd liv, dermed blir den også en erindringsfortelling; teksten sporer ofte av og vi får minneverdige innblikk i barndom og oppvekst på 60-tallet, glimt fra slektens liv på familiestedet Skogheim på Røros og følger stedets skjebne helt til det er fraflyttet og forfallent på 2000-tallet.

Om du ikke liker å farte, tar denne romanen deg med på en behagelig reise i tid og rom, og mens fortellingen sporer av og sporer på igjen får vi oppleve fantastiske ting om våren,  sommeren og vinteren - og helt uventede ting om høsten.

ANBEFALES AV MARI ANNE

Veggen - Marlen Haushofer. Gyldendal (2022)

Det er aldri for sent å oppdage og begeistres av en klassiker. "Veggen" av den østerrikske forfatteren Marlen Haushofer kom ut i 1962, men ble oversatt på  ny av Unn Bendeke i 2022 - og det er fint, ellers hadde jeg kanskje aldri kommet til å lese den.

En kvinne befinner seg plutselig alene på en jakthytte i alpene. Kvelden før har hennes kusine og hennes mann dratt ned til bygda for å drikke øl. Fortelleren har blitt igjen med hunden Luchs. Morgenen etter har ingen kommet tilbake og alt er stille. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at hun er omringet av en usynlig vegg. Gjennom veggen kan hun se hvordan katastrofen har rammet, og langsomt går det opp for henne at hun er alene.  Men ikke helt - hun har hunden Luchs ved sin side.

Klassikeren "Veggen" er bekmørk, men trøstende, sier Hilde Slåtto i Vårt Land og videre at Marlen Haushofer "har skapt et dystopisk mesterverk som speiler tiden den leses i".  Det er sant: Romanen er ganske mørk, men samtidig er den oppløftende og kanskje til og med livsendrende; en fortelling å bære med seg i dagene vi lever nå.  På Leselystkonferansen på Nasjonalbiblioteket for bibliotekansatte i april ble den varmt anbefalt av forfatter Brit Bildøen, nå også av meg.

ANBEFALES AV MARI ANNE