Her er, etter mitt syn, årets beste, norske roman. Gaute Heivoll tar sitt utgangspunkt i en del branner i hans hjembygd Finsland på Sørlandet og sin egen historie hvor han er vokst opp med brannene som fortellinger og ”bakteppe” i hans eget liv. Sjangermessig beveger hans seg mellom fakta og fiksjon, og han behersker formen på en for meg uovertruffen måte.
Er det tilfeldig at vi blir den vi blir? Dette spørsmålet stiller vi oss alle iblant – og Heivoll tar temaet inn i en roman som er skrevet med stor innsikt. Lokalmiljøet er tegnet med en tydelig og klar kjærlighet. Han skriver lett og elegant, og boka er en leseopplevelse fra første til siste side. Det er en modig roman Heivoll har skrevet til oss – og jeg anbefaler den på det beste!
ANBEFALT AV RAGNHILD
