Inger Bråtveits nyeste roman kan kanskje sies å være en reiseroman. Ei mor og hennes lille datter med hodet fullt av spennende tanker, kjører i hvert fall fra sommeren i Oslo til våren på gården på Vestlandet der mor er oppvokst og barnets mormor bor.
Reisa vekker barndomsminner og tanker om oppvekst, slektskap og tilhørighet, og om tap. At dette på mange ulike måter og dypest sett handler om det fine og vanskelige foreldreskapet, skinner igjennom hele romanen. Og dette som skildres så utrolig fint i fortellingen, er så gjenkjennelig - både de sterke følelsene, gleden, sårbarheten og vemodet - og frykten for hvilken jord våre barn kommer til å arve.
I et intervju i Samtiden konkluderer forfatteren slik: "– Eg vil syna at det er håp, trass alt og likevel. Så lenge det finst kjærleik og vilje, finst det alltid ein veg, tenkjer eg."Denne romanen leste jeg i et jafs; en berørende og tankevekkende leseopplevelse jeg ikke ville vært foruten Forfatteren kommer til Litterær helaften på biblioteket: Dypdykk: Hans Herbjørnsrud, onsdag 6. mars. Det gleder vi oss til!
ANBEFALES AV MARI ANNE
Finn boka i bibliotekkatalogen
