NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2012
Dette er historien om Eva og Simon. Ekteparet som aldri har snakket spesielt mye. Nå er Simon blitt noe dement, og i romanen møter vi fragmenter av en families liv. Og hvordan samtalene som har manglet underveis, skaper avstand mellom menneskene.
Boka er et mesterverk. Forfatteren har en herlig måte å formidle på – og selv om bokas tone er mollstemt, så gir den en leseglede. Og mange tanker underveis i lesingen.
Fortellinger fra hverdagen finnes det mange av – men her har Merethe Lindstrøm skapt en perle av en bok. Til ettertanke og til opplevelse.
Hvordan kan barn vokse opp i en familie hvor farens bakgrunn tilhører stillheten? Forfatteren tegner et riss på hvordan avstanden mellom foreldre og barn blir store ved at fraværet av ord er større enn tilstedeværelsen av dem.
Temaet rundt Simons demens er godt beskrevet, ved at ungene vil at faren skal plasseres på et hjem, mens Eva overser bevisst konvolutten med søknadspapirene. Uten ord. Og her er det vel også en helt vanlig tematikk: Når skal pårørende gi omsorgen av sine nære over til det profesjonelle apparat?
Mollstemningen til tross, boka er lettlest og anbefales til alle lesere over 20 år.
ANBEFALES OGSÅ AV RAGNHILD
