En av de fine tingene med skjønnlitteratur er at man får være i andres sko for en liten stund. Man får kanskje føle på kroppen hvordan det er å være i en annen alder, på et annet sted, i en annen tid.
Hvordan er det å bli gammel når man har for det meste har viet livet sitt til arbeid? Birgitte Solheim har hatt en krevende karrière som hjertekirurg i et mannsdominert miljø og har ikke prioritert å skaffe seg familie. Nå bor hun i en leilighet i Paris og forsøker å få livet hun har levd til å henge sammen og kanskje forsone seg med hvordan det ble. Hva skjedde med kjærligheten? Og er det ennå håp for den?
Birgittes blikk på menneskene og verden er befriende ærlig, ømt, bittert og morsomt. Det handler om å ha det meste av livet bak seg, om tilværelsens ensomhet, men allikevel se framover og ikke gi opp håpet om å komme nær et annet menneske igjen.
En kort, flott og intens leseopplevelse som maner til ettertanke!
ANBEFALES AV MARI ANNE
