Hovedpersonen i denne romanen heter Klas og er 12 år. Han er nydelig portrettert som det man kanskje ville kalt litt nerd i dag. Han har særdeles god greie på det meste og er lidenskapelig interessert i fugler. Klas er også odelsgutt og skal en gang ta over Undantaget, en liten slektsgård i Småland der generasjoner har prøvd å få endene til å møtes slik hans egen familie også gjør i romanens nåtid som er 1970-tallet. Det som danner romanens akse er farens tiltagende psykiske sykdom.
Romanen skildrer troverdig og nært hvordan dette påvirker Klas og familien hans; moren som forsøker å stabilisere og normalisere, Klas som viker unna faren, forventningene og pliktene. Han flykter til fuglene sine, men må betale med skyldfølelsen. Klas er forståelig nok hudløs og redd: "Ospa og jeg, tenkte jeg. Vi som skjelver for det aller minste. Homo tremula. Det er jeg".
"Ravnene" er en god og klok roman om å leve tett på psykisk sykdom. Den er også vinner av den svenske Augustprisen for beste svenske roman 2011. Denne fortellingen leste jeg i ett og med bankende hjerte.
ANBEFALES AV MARI ANNE
Finn boka i bibliotekkatalogen