”Før mamma ble innlagt, hadde hun en fastlege, en lege med
journal på henne, en som kjente henne, en som kjente hennes medisinske
historie.Nå hadde mamma ingen egen lege.
Hun hadde seksti leger.”
Denne setningen kverner og kverner rundt i meg etter å ha lest ” Jeg har et teppe i tusen farger”. Anne B. Ragdes bok om sin mor er en sterk historie. Skrevet med stilsikkerhet, varme, fortvilelse - og latter. Boka er, i tillegg til å være det sterkeste kampskrift for menneskelighet i eldreomsorgen som jeg har lest, en skildring av 1950-og 60-åras Norge, om livsvilkår og muligheter.
Birthe, forfatterens mor, portretteres med stor kjærlighet, men ikke gjennom rosa briller. En beinhard, kompromissløs virkelighet. Hvor overlevelsesevnen er større enn motløsheten.
Boka er et lappeteppe, den er språklig lettlest, men innholdsmessig så sterk at du tidvis blir sittende å gispe av tyngden i virkeligheten. Vær forberedt på en sterk leseopplevelse! Takk til Anne B. Ragde som ville dele sin mor og farger fra sin oppvekst med oss.
